Sommerleir 2015 – fra mandag 20.07.2015 til søndag 02.08.2015
Sommerleir 2015
Sommerleirene er utvilsomt enklere og håndtere når været er på topp. Vi må innrømme at vi var mer innom yr.no i år enn i fjor. Hele forsommeren var preget av kaldt og varierende vær, med mye regn.
Mandag kveld den 20. juli hentet vi 17 barn og 4 estiske ledere på Gardermoen og kjørte dem til Lunde leirsted ved Son. Det skulle egentlig ha vært 19 barn, men ett av barna hadde ombestemt seg og en annen hadde ikke papirene sine i orden p.g.a. at mors manglende oppfølging. Men papirene kom i orden, og vi hentet en glad jente på Gardermoen onsdag kveld.
Tirsdag regnet det, men resten av uka var faktisk ganske fin – bare noen få regnbyger.
Badevannet i Oslofjorden passet best for isbadere, og dem var det ikke så mange av på leiren. Krabbefiske derimot var populært.
Her er noen bilder og video fra første uke
Det er mye som skal gjøres klart før barna kommer. Mandag ettermiddag bruker vi til å legge på sengetøy, sette inn maten, legge håndklær i nummererte bunker, bære inn lekekassene, smøre kveldsmat m.m.
Arne hadde lagkonkurransene klare. Her er det gule laget i full gang. Det var i alt 4 lag med hver sine T-skjorter.
Det sorte laget i full konsentrasjon.
Ett av barna hadde på forhånd brukket en finger som var blitt gipset. Denne skulle egentlig sitte på til 4. august. Gips og vann/lek passer dårlig sammen. Etter en e-post kontakt med sykehuset i Estland, fikk vi lov til å fjerne gipsen ved bading. Det ble gjort, men gipsen hadde en utrolig evne til å falle av – helt av seg selv! Det så imidlertid ikke ut til å gjøre noen skade.
Stine hadde som vanlig med seg fullt utstyr til å lage leirkrukker o.l. Alle barna ønsket å være med på dette, og fikk hver sin “time” hoa Stine
Enkelte trengte litt med hjelp enn andre.
Bjørn Haug var også innom med sin flotte A-Ford, og mange av barna fikk en kjøretur. Nesten som en kongelig oppvisning.
Besøksdag
Lørdag hadde vi som vanlig besøksdag på Lunde. Det er viktig at alle som støtter arbeidet får anledning til å møtes og treffe barna. Det var noe utrygt vær, så vi rigget oss til med et presenningstak for grillingen og gjorde istand til spising inne i matsalen. Det ble imidlertid ganske fint vær, men kaldt.
Etter grilling og småprat hadde vi en samling i peisestua. Barna hadde egne innslag til stor glede for alle.
Kveldssamlingene
Da har vi samling med sang, andakt og kveldskos. Barna hadde noen ganger egne innslag, og de estiske ledene hadde ansvar for noen av andaktene.
Video fra første uke på Lunde leirsted.
Andre uke – Vatnar leirsted i Bø i Telemark
På søndag pakket vi sammen hele leiren og drog videre til Vatnar leirsted, Bø i Telemark. Vi rakk så vidt å sette fra oss tilhengerne og fordele rom til barna før vi kjørte en halv times tid videre til Sauherad kirke.Her skulle barna, tradisjonen tro, delta med sang/dans i gudstjenesten kl 16.00. Etter gudstjenesten ble det servert boller og saft og sjokolade.
Mandag var det fint vær, og vi bestemte oss for fjelltur. Vårt vanlige mål var “Skåråfjellvannet” på Lifjell. En flott tur.
Vi hadde mye brukbart vær hele uka, men det kom noen korte og veldig kraftige regnbyger – til stor glede for noen av barna. Da løp noen ut, og etterpå var det et godt grunnlag for lek og søle-ballett.
Onsdag var det mye regn, og vi reiste en tur til Porsgrunn for å bowle.
Sommerland på fredagen i fint vær. Dessverre ble ett av barna skadet i armen/skulderen, og vi måtte en tur til Notodden sykehus. Lørdag kveld ble det fryktelig vondt, og vi måtte faktisk tilkalle ambulanse fra legevakten i Notodden. Heldigvis var det ikke brudd, men senene var forstrukket – og det gjør forferdelig vondt.
Flere bilder fra bowlingen
Video fra andre uke på Vatnar leirsted
Det er mitt liv – jeg gjør som jeg vil
Vi hadde et lite problem på leiren – nemlig smugrøyking. Vi ønsket at leiren skulle være røykfri. I tillegg til at røyking er skadelig, har vi erfaring med at det ofte er inngangsbilletten til narkotiske stoffer. Det er barn vi har med å gjøre på leiren, en gruppe på 11-12 år og en på 13-14 år. Den “eldste” gruppa skapte endel bryderi for de estiske lederne, siden de ikke brydde seg om at vi hadde regler på leiren. “Det er mitt liv, jeg gjør som jeg vil” var tonen i gruppa.
Vi snakket med de estiske lederne om disse holdingene. De sa at mange av barna vokser opp med en mor eller bestemor eller en annen voksen person som har store sosiale vanskeligheter. Ofte er det mye drikking. Barna må ta ansvar for yngre søsken og ta alle avgjørelser selv. Barna blir på en måte sjefen i huset og får ingen respekt for voksne. De danner sitt eget lille samfunn blant jevnaldrende og lager sine egne regler. De blir veldig egoistiske, og oppdager dessverre for sent at de må kunne fungere sammen med andre mennesker når de skal finne seg en jobb.
Wenche ønsket å få til en dialog med barna om disse tingene. Hun laget tre spørsmål som hun la i en boks. På en av kveldsamlingene utfordret hun jentene, og spurte om det var noen som var villige til å trekke et spørsmål og svare ærlig på det i en senere kveldsamling. På en av lappene stod det:
Spørsmål nr. 1.: “Jeg gjør hva jeg vil – det er mitt liv. Gi to eksempler på hva du vil gjøre fordi det er ditt liv.” Dagen etter fikk de et tilleggsspørsmål: “Kan du tenke deg hvilke konsekvenser valgene dine får for deg.”
På kveldsamlingen samme dag stod de tre barna fram og ga sine svar. På spørsmål nr .1 var svaret:
“Jeg vil være ute så lenge jeg vil, og jeg vil gå på skolen når jeg vil.”
Konsekvensene vil være at jeg ikke får noen jobb, mor blir lei seg og at jeg kommer så langt ned at det er bare Gud som kan løfte meg opp.”
Wenche tok tak i disse svarene og nærmest drøftet det på møtet. Vi tror at barna fikk noe på tenke på som kan hjelpe dem sener til å ta rette valg.
Det er trist å oppleve at barn må vokse opp uten voksne omsorgspersoner som rettleder, hjelper og motiverer – voksne som vet hva som er det beste for barnet sitt.
Vi ser hvor viktig det er dette langsiktige tålmodighetsarbeidet Peetelikirken gjør blant disse barna, slik at de kan få sunne holdninger og en god sosial adferd. Rom ble ikke bygd på en dag!
En stor takk til alle dere som har støttet leiren økonomisk. Uten dere ville vi ikke hatt noen leir. En stor takk også til alle som har bedt for leiren. Vi tror at den har vært til oppmuntring og hjelp for barna, som alle har en tøff hverdag.